Saken er nemlig den at vi bestemte oss for å likegreit prøve å lage trykkblokkene og trykkfargen selv. Da forsvant tidspresset, og også arbeidsmoralen. Selv om noen kanskje syns det høres veldig tungvint ut, så syns vi det er helt greit å ta noen omveier om vi kan lære noe mer underveis! Også er det gøy å gjøre det på tradisjonelt vis. Gleden ligger ikke bare i det ferdige produktet, men også i selve prosessen.
Nok om det, vi lager et innlegg her med hvor langt vi har kommet, så det blir noe liv på denna bloggen! (Så kommer det egne innlegg om trykkblokker og barkekoking etter hvert).
Litt å velge i!
Vi gikk for villsauen, eller ursauen om du vil.
(Foto tatt fra boka Skinnfeller du kan lage selv av Britt Solheim. Foto ved Asbjørn Høyland.)
Sånn ser den ut uten bein.
Vi valgte å lage to feller framfor en kjempestor, det blir litt mer håndterlig.
Her kan dere se litt av prosessen med å skjøte inn biter der hvor det trengs for å få en firkanta bit.
Deretter syr man sammen skinna til en stor fell. Vi brukte altså 4 stk. Det hadde sikkert ikke gjort noe om fellen var litt større, men vi får vel si at økonomien satte en grense for størrelsen.
Neste skritt er å sy skinnstrimler over alle sømmene. Alt blir sydd for hånd, så det går med noen timer!
Beskyttelse for fingrene må til, man bruker en skjærenål som er veldig skarp. Are følte behovet for litt ekstra.
En herre med bart!
Her tok vi lunsjen en dag, vi holdt til i det gule huset.
Takk til Britha for et lærerikt kurs! Hun har en koselig gårdsbutikk på Skedsmokorset hvor hun selger saueskinn og andre ullprodukter. Se www.googvarm.no.
Fortsettelse følger når fellene er helt ferdigsydd!
-Are og Dina
For en episk villsau! Spennende med skinnfell, har snust litt på det selv da jeg har holdt på en del med naturgarving :) *følge med på bloggen*
SvarSlettJa, skal jeg noen gang ha sau tror jeg det må bli den! Så spennende med naturgarving, hvordan kom du igang med det? Kjenner ei som gjerne vil lære seg det. Takk for kommentar forresten!
Slett