Tur til støylen Skoret ("Skøri") i Fyresdal.

Nå er vi tilbake fra påskeferie i Fyresdal, Telemark. Det var en skam at vi måtte reise hjem fra fint vær og deilig, avslappende atmosfære. Men vi kan jo bare dra tilbake når vi vil, så vi får trøste oss med det!
Hjemreise var på mandag, men vi hadde planer om å dra først på ettermiddagen.
Derfor fikk vi tid til en liten klatretur opp til garden som på folkemunne kalles Skøri.
Det er en stigning på 258 høydemeter, fordelt på ca 1,5 km. Det tar ca en halvtime i passelig rask gange. En slitsom tur, men man får virkelig belønning for strevet når man er oppe!

Dagens utrustning. Bergans "Svipptur"-sekk er ypperlig egnet til en slik tur.

Vi nærmer oss målet etter å ha kommet over kneika.

Utsikten bakover. Vakkert!

Inne i varmestua hang det jaggu masse skinn i taket. Skikkelig godt brukte, herlig patina.

Og noen ordentlig tøffe lysestaker.

Utsikten mot selve garden når man står ved varmestua.

Bolighuset, akkurat så stort og lite som man trenger. Her skulle vi likt å bo.

Vedbod.

Løa, her inne var det mye spennende! Vent å se.

Inne fra bolighuset. Peisen har et innfelt trestykke som er datert 1828.

En liten seng har de fått plass til i stua, sammen med vedkomfyren og en haug kubbestoler.

To geniale nedfellsbord er det også plass til, samt benk hele veien rundt stua.

En flott krok.

Herlige detaljer i dørkarmen.

På bakrommet/soverommet er det malt på vegger og i taket. Flotte malerier!

Rosemaler og bygdekunstner Thomas Luraas fra Tinn står for maleriene.

Selv baksiden på døra har fått et strøk.

En vakker peis!

Helt klart budskap her.

(Trykk på bildet for å se større versjon)

Gammelt møter nytt. Denne krakken har alltid fascinert meg(vi har vært her oppe noen ganger før).

Samtidig er det godt å se at de prøver å holde det musefritt.

Herlig låsmekanisme på døra.

På veggen i gangen har det vært tradisjon for å skrive små lapper/trebiter med navn og dato.

Har det vært kjentfolk her, tro?

Utsikten ned mot Fyresvatn. For et panorama!!

Så var det tid for å snoke litt i løa.

Flotte dører inn til 2. etasje.

Noen artige grener på veggen fanget Dinas oppmerksomhet, før vi plutselig så at det hang noe spennende i hjørnet! Hva var så det?

Helt riktig; en fell! Moro å finne en sånn gammel, utslitt fell. Den var virkelig brukt.

Grove sting, grov tråd.

Seks forholdsvis små skinn er her satt sammen. Hverdagskant rundt, men ingen skinnremser over sømmene. Grovt men skikkelig håndverk!

Hva er dette?

Magisk utsikt fra løa.

Flott tak var det innvendig også. Hypnotiserende mønstre.

Og troll!!

Ellers får man takke værgudene for at været viste seg fra sin beste side i påsken. Vi kunne ikke fått det bedre!

Fler bilder og reportasjer fra påsken vil nok komme etter hvert.

Are & Dina

Thorsbjergbukse

Så var det på tide å skrive litt om vikingbuksene mine!

I fjor kjøpte jeg inn et gult ullstoff på Middelalderfestivalen på Hamar og i Oslo, samme selger og samme stoff. Stoffet var tenkt til bukse-sying.

Rett før jul i fjor, prøvde jeg så vidt det var å begynne på buksa. Det ble med en prøve. Mønsteret var vanskelig og måla blei bare gale, så da forsvant likegreit inspirasjonen.
Takket være en inspirasjonsboost hos Dina, fikk vi satt i gang prosjektet igjen nå etter nyttår.
Vi tok utgangspunkt i buksene funnet ved Thorsbjerg i Danmark, de berømte strømpebukselignende buksene fra jernalderen.Etter mange timer med tilpassing av mønsteret, og sying av diverse prøvebukser i bomull, fant vi endelig en form som passet greit.

 

Mønsteret prøves i bomull.

 

 

 

Bomullsbukse prøves på, og diverse rettelser ble gjort før jeg endelig kunne klippe ut i ullstoffet.

 

 

Der var man i gang med håndsyingen. Hele buksa er sydd med vevgarn(ull).

 

 

Underveis. Her har hele skrittet blitt sydd sammen. Så gjenstod det bare å sy ned all sømmonn.

 

 

Det ferdige resultatet. Må si meg fornøyd med den, med tanke på at det er første bukse jeg noensinne har sydd sammen for hånd!

Buksa er allerede prøvd ut i vind og regn, fungerer utmerket!

 

Neste bukseprosjekt blir nok en posebukse, slik som rus-vikingene brukte. Det krever en god del stoff, så må få skaffet tidsriktig ullstoff i rikelige lengder før jeg setter i gang med det.

Are

Prosjekt skinnfell

I forbindelse med at vi planlegger å bli litt mer aktive vikinger tenkte vi at det var lurt å ha en skinnfell å sove under. Norske sommernetter kan jo være kalde nok. Siden saueskinn jo koster en del konkluderte vi med at det var greit å lære det ordentlig, og vi meldte oss på kurs i Fet husflidslag med Britha O. Molvig som kurslærer. Nå er kurset over, og vi har fått diplom og alt, selv om vi ikke blei helt ferdig.
Saken er nemlig den at vi bestemte oss for å likegreit prøve å lage trykkblokkene og trykkfargen selv. Da forsvant tidspresset, og også arbeidsmoralen. Selv om noen kanskje syns det høres veldig tungvint ut, så syns vi det er helt greit å ta noen omveier om vi kan lære noe mer underveis! Også er det gøy å gjøre det på tradisjonelt vis. Gleden ligger ikke bare i det ferdige produktet, men også i selve prosessen.
Nok om det, vi lager et innlegg her med hvor langt vi har kommet, så det blir noe liv på denna bloggen! (Så kommer det egne innlegg om trykkblokker og barkekoking etter hvert).

Litt å velge i!

Vi gikk for villsauen, eller ursauen om du vil.

 (Foto tatt fra boka Skinnfeller du kan lage selv av Britt Solheim. Foto ved Asbjørn Høyland.)

Sånn ser den ut uten bein.

Vi valgte å lage to feller framfor en kjempestor, det blir litt mer håndterlig.

Her kan dere se litt av prosessen med å skjøte inn biter der hvor det trengs for å få en firkanta bit.

Deretter syr man sammen skinna til en stor fell. Vi brukte altså 4 stk. Det hadde sikkert ikke gjort noe om fellen var litt større, men vi får vel si at økonomien satte en grense for størrelsen.

Neste skritt er å sy skinnstrimler over alle sømmene. Alt blir sydd for hånd, så det går med noen timer!

Beskyttelse for fingrene må til, man bruker en skjærenål som er veldig skarp. Are følte behovet for litt ekstra.

En herre med bart!

Her tok vi lunsjen en dag, vi holdt til i det gule huset.

Takk til Britha for et lærerikt kurs! Hun har en koselig gårdsbutikk på Skedsmokorset hvor hun selger saueskinn og andre ullprodukter. Se www.googvarm.no.

Fortsettelse følger når fellene er helt ferdigsydd!

-Are og Dina